Forsøk: Bygg modell av en cis-fettsyre og en trans-fettsyre

Hensikt: lære om cis-fettsyre og trans-fettsyre


Utstyr: molekylbyggesett


Fremgangsmåte: se i læreboka s. 53 og bygg trans-fettsyre og cis-fettsyren som det er bilde av der.


Resultat:
  https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVUIobkV8_o70hGgaFGeAzkmR5Ir3BqopA5Mx4WGO9j_G3WByp26wJ6tT9m7yZlPnCZIIuan5cs9q24UAXJ_lOKFpR4v6z08z3apn3dFq3AOyrqpmiYCvklCV66vhcVcNBAQ_8_WB2r90/s400/butyric-acid-stick-and-ball.jpg


Konklusjon: Forskjellen på disse fettsyrene er at den første var mettet fett og den andre var umettet fett. For eksempel så er det mer mettet fett i smør (hardt) enn matolje. Men matolje danner mer mettet fett når den blir stekt eller varmet opp.

Elevforsøk: Vi påviser stivelse

Hensikt
Lære å påvise stivelse.

Teori
Jødsling (indikator) farger stivelse blått.

Utstyr
- Ett petriglass
- En teskje
- Tre ulike stoffer --> glukose, sukrose, stivelse, jodløsning

Fremgangsmåte
- Finn et petriglass
- Ta en teskje av hvert av de tre stoffene.
- Drypp 2-3 dråper med jodløsning på stoffene.
- Observer eventuelle fargeforandringer.

Resultat
Da vi hadde dryppet jodløsning på de forskjellige stoffene, la vi merke til at det bare var stivelse som ble blått.

Konklusjon

Vi brenner sukker

Hensikt:
Finne ut hva næringsstoffer består av.

Utstyr:
- Propanbrenner
- Fyrstikker
- Treklype
- Reagensglass
- Sukker

Fremgangsmåte:
Finn en propanbrenner
Ta ca. 1 ts sukker i et reagensglass
Hold reagensglasset med en treklype over flammen fra propanbrenneren.

Resultat:
- Etter en stund ble sukkeret smeltet og fikk en brun/svart farge. Det kom vanndamp stigende opp fra det smeltede sukkeret.

Konklusjon:
Vi fant ut at sukkeret består av H2O, C. ( Hydrogen, oksygen og karbon )

Drivhuseffekten

Hensikt: Vi skal undersøke hvordan den naturlige drivhuseffekten fungerer og hvilke konsekvenser det får når vi forsterker den naturlige drivhuseffekten.

Utstyr:
- Gassbrenner
- Glassplate
- To glasskar
- To isblokker
- En stein
- Vann

Fremgangsmåte: I det første delforsøket undersøkte jeg hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom ei glassplate:


-  Jeg holdt ei glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør. Det synlige lyset ble ikke hindret av glassplaten.

- Etter det antennet jeg en gassbrenner. Holdt hånden så nær gassbrenneren som mulig, uten at jeg brant meg.

- En av de andre elevene holdt glassplaten mellom gassbrenneren og hånden min. Forskjellen var at jeg ikke kunne kjenne varmen over glassplaten. Atmosfæren blir så tykk at solstrålene ikke klarer å slippe gjennom fra jorden til solen.



I det andre delforsøket undersøkte jeg hva som skjer med havnivået når temperaturen stiger:

- Jeg la den ene isblokka i et av glasskarene. Fyllte på med lunkent vann helt opp til kanten. Isen smeltet og det rant over kanten.

- I det andre glasskaret la jeg isblokka oppå en stein slik at isklumpen ble liggende delvis over kanten av glasskaret og dermed over vannflata. Det skjedde ingenting utenom at isbiten forsvant.

- Jeg lot de to karene stå helt i ro til all isen var smeltet, og observerte hva som hadde skjedd. På sørpolen stiger havet, mens på nordpolen er havet slik som det alltid er.

 

Ginavannet - Insekter i ferskvann

Hensikt: Undersøke ulike parametre.

Utstyr:

• håv
• temperaturmåler
• ph - papir
• 2 bokser
• plansje

Framgangsmåte: Vi ble først delt opp i grupper som skulle arbeide sammen.
Vi fanget mange småkryp i vannet som vi ikke hadde peiling på hva var. Så vi brukte arket med bilder på som vi fikk av læreren. Planter var det over alt, og vi fant navn på dem.


Resultat:

• temp. vann: 16 grader
• temp. luft: 17 grader
• ph i jord: 8
• ph i vann: 5
• planter: sverdlilje, rogn, blåknapp, blåtopp 
• dyr: Buksvømmer x3, ryggsvømmer x1, vannkalv x2, vannløper x1, andre ukjente arter x4 

Konklusjon:  Det var mange typer parametre. Noen hadde vi aldri sett før og andre var vanlige. Krypdyrene i vannet likte seg best der det var steiner og siv.

<-- Buksvømmer

http://www.miljolare.no/innsendt/bilder/1776/1008/445b1859197d6.jpg

Forsker - Steven Feld

Forskeren Steven Feld er en amerikansk ethnomusicologist antropolog, og ilngvist.

Han har arbeidet med kaluli folk i Papua Ny-Guinea i mange år, og tok en MacArthur Fellowship i 1991.
I 1971 utdannet han seg i antropologi ved Hofstra University. Senere på 1800 tallet og 1900 tallet dro han tilbake til Papaya Ny-Guinea flere ganger for å forske Bosavi sang, regnskog økologi, og kulturell poetikk. Steven Feld har vært flere plasser i Europa for å forske i de forskjellige landene.

Han har undervist på flere skoler; Columbia University, New York University, University of California, Santa Cruz, University of Texas i Austin og University of Pennsylvania. Siden 2003 har han vært professor i antropologi og musikk ved University of New Mexico.
For tiden jobber han med et prosjekt i Accra, Ghana.

Han grunnla VoxLox etiketten i 2002, etiketten betyr "dokumentar lydkunst forkjempere for menneskerettigheter og akustisk økologi."

Steven Feld er i tillegg musiker, og har vært aktiv i New Mexican musikkscenen siden 1970 - tallet.

link: http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FSteven_Feld

Forsøk - Hvor liker skrukketrollet seg best?

Hensikt: Vi skal fnne ut hvordan skrukketrollene liker å ha det og hvordan de trives best. Med andre ord skal vi finne ut hvilket miljø de har spesialisert seg på: Om de liker å ha det varmt, kaldt, tørt, vått og mørkt eller lyst.

Hypotese: Jeg tror at skrukketrollene liker seg best mørkt, tørt og kaldt.

Utstyr:

• Skrukketroll (12 stk)
• isopor
• isbiter
• et stykke vått papir og et tørt
• et svart papir og et hvitt
• små runde plast bokser

Fremgangsmåte: Vi hadde alle skrukketrollene i en av boksene, samtidig følgte vi med på tiden de var inne i boksen.
Vi prøvde først ut "lyst og mørkt".
Tok tiden og prøvde deretter neste test som var "tørt og vått", og tok tiden.
Det siste vi prøvde var "temperert og kaldt".

Resultater:

TESTENE                 1 minutt                 2 minutt                 5 minutt
lys                                   5                           4                           0_
mørke                             7                           8                           12
tørt                                  9                          9                            9_
vått                                 3                           3                            3_
temperert                        1                           0                            1_
kaldt                               11                         12                          11


Konklusjon: Etter fullføringen av forsøket la jeg merke til at hypotesen min og resultatene stemte.
12 av 12 skrukketroll likte seg best i mørke.
9 av 12 likte seg best tørt.
11 av 12 likte seg best kaldt.
- Det er enda ikke helt sikkert at de liker seg best tørt.

Bildet er hentet fra:  http://www.norskskadedyrkontroll.as/skrukketroll.html